mandag 23. februar 2009

Gi oss vårt klarsyn tilbake

Langt utenfor allfarvei kan man finne små stammesamfunn som lever herlig i pakt med naturen, og man kan godt si at disse menneskene har et mye nærere forhold med planeten vår, enn det vi som kan lese dette har med den.

Vi har vel alle hørt historier om innfødte som, med en slags sjette sans, oppdaget kommende flodbølger, og derfor rådet resten av befolkningen til å trekke opp mot fjellene. Disse intuisjonene gjorde at hele landsbyen ble evakuert i god tid.

Visse fugler og dyr har også disse evnene, så at det er mulig for en organisme å sanse værendringer før de har hendt, er det absolutt ingen tvil om. Dette er langt ifra udokumentert og overtroisk toskeskap.

Vi finner tilfeller av slikt klarsyn i mer hjemmekoselige trakter også -- du har kanskje hørt om folk som "kjenner tordenværet på gikta"? Det er lett å tro at bestefar har blitt skrullete når han sier at han kan bruke de porøse beina sine til å spå været, men forskning viser at dette uttrykket slett ikke lyver; leddgikt gir faktisk evner til å se frem i tid.

Derfor mener jeg at Tine Meieri A/S bedriver kynisk manipulering av menneskelige sanser ved å distribuere produkter som helt klart motvirker leddgikt. For ved å motarbeide leddgikt, motarbeider man også klarsyn. Dette rammer alle som faller for deres markedsføring som hevder at melk er sunt. Sunt for skjellettet? Ja, kanskje. Sunt for sjelen? Nei, så aldeles ikke!

Tines diabolske kynisme gjemmes bak humor og smilende ansikter, og det direkte hjerteløse slagordet -- "må ha det, bare må ha det" -- er ingenting annet enn en nøye konstruert kommando som brukes for å programmere djevelskapen rett inn i den kollektive underbevisstheten. De er allerede er på god vei inn i folkesjela.

Gudene måtte vite hvilke andre transcendente egenskaper leddgikt bringer med seg!

torsdag 19. februar 2009

Et steg i riktig retning

Mine damer og herrer -- jeg har gått til innkjøp av en blankpolert og praktfull flosshatt.

- Hvorfor det, undres Dem kanskje?

Svaret er ruvende enkelt: det vil hjelpe meg å skrive enda mer mesterlig.

Gjennom historien har flosshatter hatt en hyppig forekomst blant respekterte individer, og man kan vel trygt si at det etablerte samfunnet assosierer flosshatter med en viss status.

Samfunnets forventningspress ligger som et rammeverk rundt bevisstheten min, og selv om hensynet til normene nedtones innenfor privat sfære, blir jeg aldri fullstendig kvitt dem.

En følelse av sosial status, eller prestisje om du vil, gjør at folk våger å dedikere mer tid til sitt arbeid, og nettopp derfor vil en solid flosshatt hjelpe meg  -- også når jeg er hjemme alene. 

Og hvis ikke det er en god nok grunn, så la meg fortelle deg dette:

Den sterke aktiviteten i hjernen min danner et slags energifelt som usynlig svever rundt toppen av hodet.

Dette energifeltet som tankerekker skaper, fordufter vanligvis litt etter litt fordi det tynnes ut i resten av atmosfæren -- men med en høy flosshatt vil alt bli preservert inne i flosshattens kammer.

Disse trykkokeraktige egenskapene gjør at den fungerer som en trykkoker skal -- den øker kokepunktet med 25 prosent og reduserer koketiden med 70 prosent. Resultatet er også mye mer næringsrikt enn ved åpen koking.

Trykkokeren ble først laget av franskmannen Denis Papin i 1679, og han kallte sin oppfinnelse "Steam Digester". Selve navnet består av ordet steam, som betyr damp, og (to) digest som betyr (å) systematisere.

Min overdådige flosshatt skal være med på å systematisere hjernedampen, og jeg tror at FILLERISTET blir minimum 25 hakk mer mesterlig hvis jeg skriver med en flosshatt på hodet.

tirsdag 17. februar 2009

Hvem er hvem?

Folk snakker ofte om det å være seg selv. Hva mener de?

For å finne ut av dette vil jeg personifisere fenomenet og fortelle deg om 29-åringen Gunnar. Gunnar satt i TV-studioet til Big Brother, og ble spurt om hva hans taktikk for å vinne millionen var. Etter et par sekunders betenkningstid svarte han at han bare skulle være seg selv hele tiden.

Vi skal nå se litt nærmere på hva Gunnar faktisk bestod av.

Som alle andre mennesker var Gunnar en forfallende organisk sammensetning festet til et lånt skjelett. Og det selvet han sannsynligvis refererte til, eksisterte kun i hans eget personlighetssenter og i andres hukommelser.

Gunnar identifiserte seg med venstreradikale, høyreliberale, hip-hoppere eller svartkledde satanister -- alt etter hvor du ser på tidslinja.

Nå, i voksen alder, likte han å se på seg selv som en selvstendig person. 

Men betydningen han hadde i andres hoder var faktisk minst like viktig for han som sin egen hjerne, for hvis alle av Gunnars nærmeste og bekjente plutselig en dag hadde nektet for hans eksistens, ville naturligvis Gunnars egen personlighet også bli satt på prøve.

Man kan derfor si at han var styrt av flere hjerner.

Da Gunnar sa at han bare skulle være seg selv hele tiden, har han kanskje ment at han skulle være et produkt av flere hjerner -- men jeg tror nok mest av alt at han mente å være ca. 1,8 m² hud, 32 tenner, ca. 400 muskler, ca. 206 knokler, over 100 ledd, 90 000 km blodårer samt 13 milliarder nerveceller og 4-6 liter blod.

Han døde for øvrig av hjerteinfarkt kort tid etter at han ble stemt ut den første uken.

Gunnars mest holdbare kvaliteter viste seg å være knokler.

torsdag 12. februar 2009

Premarin

Forskere er jo kjent for å eksperimentere med litt av hvert, og på 1940-tallet eksperimenterte de en del med dyreurin.

Da oppdaget de at den gravide hestens urin inneholder eksepsjonelle og dyrebare gaver til menneskeheten -- nemlig sammenstillte østrogener. I vill gledesrus solgte de rettighetene til oppdagelsen sin. 

Femti år etter har hestepisset blitt en gigantindustri gjennom legemiddelet Premarin. Det er tilgjengelig i 0,3 - 1,25 mg tabletter, og hjelper daglig et absurd antall kvinner som sliter med hetetokter og kløe etter livmorsoperasjoner. Omsetningen er på svimlende 1,2 milliarder dollar i året.

Premarin kan forresten injiseres intravenøst også, for de som heller vil ha hestepiss rett i blodårene enn i munnen.

Kalde havdyp og varme sletter

Utenfor vinduene i mitt hjemmested på Klepp daler snøen som trillioner av fjærlette og krystalldekte miniatyrengler mot jorden. Jeg sitter her og undres over skyenes lange ferd. 

Mest sannsynlig har skyene hentet vann fra Atlanterhavet -- stedet hvor et nærmest uendelig antall hyser, småtorsk og sild svømmer og spiser.

Disse fiskesortene er forøvrig kvitnosens favorittmat. Kvitnosen er en vakker, sort delfin med en forunderlig kremhvit snute. Og til tross for Atlanterhavets bitende kulde, manøvrerer den seg luftig gjennom det flytende landskapet med en ballettdansers smidighet.

Den flotteste skapningen over havet må være gazellen, som med sin estetiske eleganse gir et øyeblikkelig friskt pust i sjelen. Dens uskyldige perfeksjon er som naturens eget bevis på at skjønnhet finnes.

Sånn. Nå sier jeg meg ferdig med denne driten. Sklei litt ut der kan du si.

Nå skal jeg heller fortelle deg noe som får deg til å flakse med armene og hige etter pusten:

En antilope har mer til felles med en delfin enn med en hest.

De har ganske like DNA-koder. De er nemlig i den samme biologiske grupperingen Cetartiodactyla, som skrudd nok inneholder klovdyr og hvaldyr. Det er sant!

La meg gjette hvordan du reagerte:
1. Krampetrekninger i store deler av kroppen
2. Akutt blødning fra nese
3. "Støt" i hjernen, i form av "små lyn"

onsdag 11. februar 2009

Et velfortjent pust i bakken

Dette er min andre dag som bloggskribent, og allerede kjenner jeg den tunge lasten på kropp og sinn.

Skyhøye forventninger fra kanskje mange tusen håpefulle mennesker, det mulige blitzregnet som kommer til å svi på hornhinnene, og alle ringvirkningene i samfunnet etter et innlegg. Ringvirkningene er vel egentlig det jeg tenker mest på.

Jeg prøver å aldri legge fra meg et eneste symbol uten å ha kalkulert de mest sannsynlige reaksjonsmønstrene til ellevte ledd. Dersom de blir visualisert, strekker reaksjonsmønstrene seg naturlig nok ut som et evigvoksende tre, med en stamme som splittes til greiner der hver grein splittes til nye og mindre greiner som igjen splittes til mindre greiner som splittes til mindre greiner som splittes til mindre greiner. Eller som hånden på bildet under.

Jeg ligger ofte sånn på ryggen uten mål og mening og titter på fraktaler.

Men, jeg skal ikke sitte her å manifestere hele mitt indre sjeleliv, for jeg har en jobb å gjøre. Sjekk FILLERISTET! i fremtiden for å få greie på hva jobben dreier seg om.

tirsdag 10. februar 2009

1,5 liter kaffe

Min kaffe inneholder nok mer koffein enn vanlig kaffe, for jeg har innovative egenskaper. Jeg lar nemlig kaffen stå lenge å varme seg etter at den er ferdigtraktet, slik at over halvparten av vannet fordamper. Det jeg sitter igjen med kan på sett og vis kalles et ekstrakt.

Det fineste med dette avkoket er at det gjør meg nærmest febrilsk i riktige doser.

Og siden jeg liker deg så godt, skal jeg lære deg litt historie.

Kaffe kommer fra kaffebønner fra planten coffea arabica, som hadde sin opprinnelse i Etiopia der den faktisk ble brukt i matlaging. I Etiopia er fire av fem jenter omskjært.

Når jeg drikker mye kaffe kan hodepine, svimmelhet, rastløshet og kvalme opptre. Jeg har aldri omskjært noen.

Visste du at vagina bare er selve røret fra livmor til omverdenen, mens vulva er en betegnelse på hele kjøttsalaten?

Jeg skal aldri omskjære noen, men jeg vet om noe som får menneskehud til å fordampe raskere enn dugg i solen, nemlig laserskalpeller.

I dette øyeblikk står et knippe mennesker med en hinsides innretning de kaller laser og smelter kjønnslegemer og sentralnerver. Disse menneskene bærer vanligvis hvite klesplagg når de gjør sin daglige plikt.

På grunn av det rikelige innholdet av ammoniakk i urin, brukte de før i tiden gammelt piss til å bleke klær. I denne tidsalder brukes som regel et kunstig framstilt blekemiddel for å gjøre klær hvite.

Men i gamle dager hadde de ikke lasere.

Orakelet kommer

Hva synes du er fasinerende og interessant? Hva vil du høre mer om?

Jeg tenkte nemlig å innføre en slags spalte der du gir meg et hvilket som helst tema jeg må skrive noen brilliante ord om.

Begrensninger er ikke-eksisterende, for jeg har på mirakuløst vis klart å koble min bevissthet til en utømmelig intergalaktisk kilde av innsikt i alt som eksisterer.

ora'kel -k(e)let, - el. -kler, -kla el. -klene (fra lat., av orare 'tale')
1 i oldtidens Hellas: hellig sted der en mente gudene talte til menneskene o-et i Delfi

Denne kommende spalten vil fungere som et orakel -- i ordets rette forstand.

Skriv dine dypeste forundringer som en kommentar her.

Startskuddet


Hallo og velkommen til min blogg. Det finnes hundre milliarder andre blogger du kan lese, så hvorfor leser du dette? Jeg vil anbefale deg å aldri sjekke denne internettadressen igjen, for her er det ingenting å hente.

Neida -- snarere tvert i mot. På disse sider vil jeg kontinuerlig servere biter av universal sannhet. Jeg har svaret. Men jeg skal også fortelle om andre ting. 

For å starte med en absolutt sannhet vil jeg dra fram et fenomen som får ufortjent lite oppmerksomhet; nemlig at alle driter. Neste gang du møter ei fin jente eller en fin gutt, eller hører på læreren din eller presten din -- vit at de driter. Og gjerne visualiser hvordan ansiktene deres ser ut når de sitter på skåla og presser. For du vet at de driter. Det er en av de få sannhetene som finnes.

Farvel.